To menn og en baby

De 17 fredede husene på pilegrimsgården Budsjord har blitt arkitekt Erik Langdalen og arkitekturhistoriker Victor Plahte Tschudis baby.

Tekst: Sigurd Rønningen - Foto: Kristoffer Mæle Thuestad

– Jeg hadde verken drømmer eller forutsetninger for å drive et sted som Budsjord. I etterkant er det likevel vanskelig å forstå at vi trengte betenkningstid, sier arkitekt Erik Langdalen.

"Dette stedet er så lite, skjørt og personlig at det er vanskelig å si om folk som kommer på besøk er gjester eller venner"

Sittende i tunet mellom de 17 fredede gårdsbygningene i solhellinga over Dovre kjenner Langdalen på den samme følelsen som så mange av sine gjester. Han har kommet hjem. I tospann med arkitekturhistoriker Victor Plahte Tschudi kjøpte Langdalen for fem år siden det fredede gårdstunet. Siden har de i tett samarbeid med Riksantikvaren og Oppland Fylkeskommune restaurert et av de mest intakte gårdstunen i Gudbrandsdalen til en standard som har gjort pilegrimsgården til et vandringsmål i seg selv. Også for gjester med helt andre livssyn en kristendommen. Inn på tunet rusler akkurat nå en liten gruppe konsertgjester til gjenhør med lokale folketoner i Nordstuggu.

– Kulturarrangementer som dette gir oss mest energi, det er de som til en viss grad kombinerer elementer fra våre liv i byen og her i Dovre, sier Victor Plahte Tschudi.

– Dette kan sikkert høres litt marerittaktig ut, men i virkeligheten er det helt fantastisk: Dette stedet er så lite, skjørt og personlig at det er vanskelig å si om folk som kommer på besøk er gjester eller venner, sier Langdalen.

HØYERE ENHET. Går de i søvne? Er vi vitne til religiøs oppvåkning? Har de rett og slett gått seg vill? Naturlige spørsmål å stille seg en magisk morgenstund på Budsjord. Ut av lave dørkarmer trår gjester så salige og søvndrukne at de rusler over tunet mot sanitærstabburet kun iført nattøyet.

– Budsjord er et sted som ber om noe. Gjester som blir her noen dager blir en del av stedet, begynner å gi noe tilbake, sier Langdalen. Den klassiske turistbussen på jakt etter raskt fordøyelige vafler er ikke en del av hverdagen på Budsjord. Hit kommer de fleste overnattingsgjester til fots, de aller fleste vandrende langs pilegrimsleden. På Budsjord ønskes de velkommen med mat, overnatting og kulturopplevelser løftet til en høyere enhet.

– Sengene og rommene er enkle, men vi har innredet dem med de beste madrassene vi kunne finne, forteller Tschudi. Aller enklest er innkvarteringen i stallen - der båsene er gjort om til sengeplasser og veggene bokstavelig talt oser av historie.

– Vi bruker ikke penger på markedsføring. Når tyske pilegrimer får se disse stallsengene får de først tårer i øynene. Så poster de et bilde på instragram.

Budsjord-Dovre-lite

RIKE OPPLEVELSER: Pilegrimsgården Budsjord byr på mye mer enn kost og losji – og krever mer av sine gjester enn betaling. Herfra vandrer du rikere videre.

STERKE I TROEN. Flesteparten av de 17 tømmerhusene som utgjør det intakte inn- og uttunet på Budsjord, ble reist på 1700-tallet. Om eksteriøreret hensetter deg til en annen tid er det ingen vei tilbake når du har tittet innenfor de lave dørkarmene: Her er dører malt i okseblod, treutskjæringer av ypperste klasse og et vell av forseggjorte smijernsbeslag hovedsakelig tilvirket på gården. Selv interiøret er forbløffende intakt.

– Budsjord er ikke en turistbedrift, dette stedet kan bare fungere hvis det gjøres personlig. Gården er vårt hjem som vi åpner om sommeren, sier Langdalen: – Målet vårt er ikke å fylle husene her med flest mulig mennesker - målet er at gjestene og vi selv skal oppleve balanse og ro.

PERFEKT STORM. Selv om hver tømmerstokk på Budsjord er fredet har vertskapet med sin spisskompetanse innen arkitektur og kulturhistorie i tett samarbeid med Riksantikvaren («vi må varsle hvis vi slår i en spiker») fylt husene med funksjoner tilpasset dagens vandrere. Støpte gulv med varmekabler. Dusjer og toaletter. På trappene: Et moderne kunstgalleri med den fredede låven som ramme. Det skal mer enn almisser til for et slikt løft?

– Lykkeligvis tiltrekker steder som Budsjord seg en perfekt storm av offentlige støtteordninger, sier Tschudi:

– Restaurering og tilrettelegging for publikum slik vi gjør på Budsjord bidrar forhåpentligvis til noe positivt: Distriktsutviking, bygningsvern gjennom aktiv bruk, levende kulturlandskap, reiselivsutvikling med internasjonalt snitt, interreligiøs dialog, kulturbaserte aktiviteter og mye mer, utfyller Langdalen. Hordene av salige besøkende som vandrer videre i retning Dovrefjell tilsier at Budsjord treffer en nerve i både reiseliv og samtid. Fra oasen i solhellinga over Dovre går fjellvandrere rikere videre. Hva så med de to som sitter igjen?

– Å holde og utvikle et sted som Budsjord er jo både idealisme og livs- stil. Det er husene som er barna våre.