På sporet av urdyret - Moskus

Hvordan finner moskusguidene de hårete dyrene fra istida – hver eneste dag? Bli med på en dag i livet som guide i moskusenes rike.

Tekst: Mari Valen Høihjelle
Foto: Roger brendhagen, Mari Valen Høihjelle

2016-03-09

Her starter den farlige delen. Dere kjenner til 200-metersregelen? Klokka har så vidt passert 10, men julisola øser allerede sin varme over Dovrefjell. Væpnet med kikkert og kamera er vi på safari i urdyras vakre fjellrike. – Sikkerhetsavstanden til moskusen er 200 meter, men om vi møter på moskusen i denne tette bjørkeskogen, er vi alt for nær, sier moskusguide Knut Berg-Domås (32) i Moskus Safari Dovrefjell / Hjerkinnhus på vei opp stien fra Kongsvold. Han smiler avvæpnende. Årvåkenheten skyter i været. Villnisset av skog og busker rundt oss blir skannet ekstra godt. Tenk om den er rett ved oss?

Himmelsk kontorlandskap. Hver dag i sommersesongen drar Knut Berg-Domås ut i sitt himmelhøye kontorlandskap av fjell og vidder - slik at turister kan få et glimt av den sagnomsuste skapningen fra siste istid. Dovrefjell er det eneste stedet i Europa som har en sunn stamme med vill moskus, som i dag teller rundt 300 dyr. Og mange hadde ikke fått øye dem om det ikke hadde vært på guider som Knut. Hver eneste dag må han spørre seg: Hvor er de hårete dyra i dag, mon tro?

Moskusgaranti. De går ikke så langt fra dag til dag, så jeg har vanligvis god oversikt over hvor de er. Dessuten tipser vi moskusguider hverandre. Men moskusen kan godt for ytte seg to mil om dagen - med ville dyr vet man jo aldri, forteller Knut. – Finner du alltid moskus? – På 11 år som guide har det bare hendt én gang at deltakerne på moskussafarien ikke kk se dem. Moskusen var langt innpå fjellet og gruppa rakk ikke gå inn fordi de måtte være tilbake tidlig. Heldigvis hadde vi en n tur allikevel.

Alarm i steinura. Vi har lagt bjørkeskogen og bakkene fra Kongsvold bak oss. Ingen moskus, heldigvis. Nakent viddelandskap strekker seg ut i alle retninger. Himmelen er bare sol og blått. I kulissene ruver Snøhetta. – Det kan ikke bli nere enn dette, sier Katrin Müller- Lorch (39) fra Tyskland, som er førstegangsreisende på safari i Norge. Turistgruppa foran oss stopper plutselig opp. Knut er rask med å ske ut kikkerten fra den 125 liter store tursekken. – Joda, der har vi noen, sier han og peker mot ei steinur i Nystuggudalen. På to kilometers avstand må det et trent øye til for å ikke forveksle den lille okken med stein.

Amerikansk trolljeger. Et majestetisk landskap, spennende dyreliv og hyggelige turister er ingredienser som gjør at Knut ikke har én eneste kjedelig på sporet av moskusen. Og det er ikke sjelden han må svare på underfundige spørsmål. – Barn stiller de vanskeligste spørsmålene: Blant annet var det én som lurte på hvem som vinner i en kamp mellom en moskus og kampsportlegenden Bruce Lee. – Det rareste spørsmålet kom fra en amerikansk turist som lurte på om det var mange troll her på Dovrefjell. Jeg trodde vedkommende tulla, og svarte at han burde se etter dem. På slutten av turen meddelte en sku a amerikaner at han ikke hadde sett snurten av et eneste troll, humrer Knut.

550 Moskusturer. Vi rusler videre på stien i retning DNT-hytta Reinheim. Moskusguiden har hørt rykter om at ere moskus er rundt hjørnet. Og moskushellet er med oss: I kikkerten ser vi 15 moskus som ligger og avkjøler seg på noen snøfonner opp mot fjellet Kolla. De er fortsatt på lang avstand, så vi trasker videre. – Moskusen er fredfulle dyr, såfremt de ikke blir overrasket eller provosert av for nærgående skuelystne, forteller han. Men, et angrep kan være livsfarlig – urdyret er tross alt utstyrt med imponerende horn, har ei matchvekt på 300-450 kilo og en toppfart på 60 km/t. Heldigvis er vi i trygge hender. Knut har gjort hele 550 turer som autorisert moskusguide. – Jeg har opplevd noen småskumle situasjoner, men heldigvis aldri et angrep. Vanligvis viser de faresignaler før de angriper, og da er det viktig å respektere det og trekke seg rolig unna, forklarer han. EN REISE TIL ISTIDA Plutselig er moskus okken der, bare noen hundre meter fra oss: To kalver, tre voksne hunner, en stor hann og to ungdyr gresser fredfullt ved ei hytte. Pulsen stiger i det vi nærmer oss de majestetiske dyrene, selv om vi holder trygg avstand. – Wow! For noen imponerende dyr. Man kan liksom se at de kommer fra en annen tid, synes Katrin fra Tyskland. For å se moskus er som å skru tida tilbake. Selv om de ble gjeninnført til Norge i 1932, har fossilfunn vist at de holdt til i store okker her og andre steder i Europa for 50.000 år siden. Det er enkelt å se for seg: Med sine runde former passer moskusen unektelig inn i Dovrefjells duvende viddelandskap. – Skjønner dere? Jeg blir aldri lei av å se disse otte dyra, sier Knut i det vi går fornøyd hjem.