Hodet under vannet

Hanna Breden (17) har cerebral parese og ekstreme friluftsdrømmer. Bli med på en raftingtur under vann.

Tekst: Sigurd Rønningen, Foto: Kristoffer Mæle Thuestad  

– Er det bare meg som freaker ut, eller? Den gule raftingflåten er nettopp skjøvet fra land, og ledsager Berit Hansen befinner seg åpenbart langt unna sitt rette element. Det samme kan man trygt si om raftingeventyrets hovedperson: 17 år gamle Hanna Breden har cerebral parese og er helt avhengig av andre for å fungere i hverdagen. Nå er hun bokstavelig talt er i ferd med å ta seg vann over hodet som deltaker i Nasjonalparkrikets mest populære ekstremsport. Men Hanna Breden bobler likevel av latter. 

Golfstrømmen, Høystakken, Man Eater, Svigermors Rompe. Navnene på prøvelsene som venter nedover raftingelva Sjoa kan skremme vannet av hvem som helst.

– Jeg kan se smilet ditt helt bak hit, hoier raftingguide Jo Lysbakken. Uvitende om at Gudbrandsdalens mest hardtarbeidende smilebånd en time senere skal utløse raftingturens dramatiske klimaks.

HANDIKAP INGEN HINDRING.

Hanna Breden gir ingen assosiasjoner til ekstremsport. I det 17-åringen trilles i rullestol inn på Sjoa Raftings trivelige base ved elvebredden, åpner himmelen seg. Mens raftingguider og gjester sprinter i ly for syndefloden, kommer Hanna ingen vei uten ledsager Berit. Men denne jenta bør ikke skues på hårene. I fjor sommer besteg Hanna Galdhøpiggen ved hjelp av kjelke og bærere. Hun har syklet milevis med grusvei gjennom setergrenda Grimsdalen for egen maskin. Og i dag skal hun virkelig få vann på mølla – i form av raftingturen ned Sjoas ville stryk. Like greit at hun ikke aner hva hun har i vente.

HEIDALS TITANIC. Golfstrømmen, Høystakken, Man Eater, Svigermors Rompe. Navnene på prøvelsene som venter nedover raftingelva Sjoa kan skremme vannet av hvem som helst. Men sittende nede i bunnen helt fremst i raften er Hanna Breden alt annet enn tørr. Hver eneste lille valse og dropp i elva sender en foss av iskaldt fjellvann inn over flåten og bølgebryter Hanna. Ungjentas signalgule raftinghjelm kan tidvis kun skimtes i et kok av iskaldt elvevann. Jeg kjenner ikke forskriftene for raftingturer med CP-rammede, men selv ned følgebåten som alltid er kloss ved oss føles dette snublende nær elvestryk. Like fullt: Hver gang Hannas hode skyter opp av elvevannet lyder henrykte hyl, latter og hiksting fra 17-åringen. 

Rafting-Sjoa

– Utrolig artig!, jodler Sjoas svar på Kate Winslet fra sin post i bunnen av flåten. 

– Dette kan man bli hektet av, istemmer ledsager Berit. Så skjer det. Over oss vinker fotografen fra Faukstadbrua, jeg roper til Hanna at hun skal legge seg bakover og smile til kamera. I det samme slår en kjem- pebølge over flåten – og når Hanna igjen dukker opp av elvevannet er det med et vræl. Frenetisk slår hun seg på kjeven, har det tydelig vondt. Etter lange sekunder går det opp for oss at Hannas kjevemuskulatur har gått i lås. Hardhausen har smilt og jublet til krampa tok henne. Vel nede på elvebrygga til Sjoa Rafting løftes Hanna overlykkelig ut av båten. Hva blir neste eventyr i Nasjonalparkriket? Hanna trenger ingen betenkningstid: – Fallskjermhopping på Bjorli.