Naturen har alltid vært der for oss, og nå er det viktigere enn noen gang at vi er der for naturen. Vi har alle mye å lære om hvordan vi kan bidra til å gjøre det litt bedre for naturen vår, med både store og små grep. Hvordan kan du som reisende bidra for å ta vare på naturen? Ønsker du å lære mer om natur, klima og dyr?
Klimaparken er et utendørs opplevelsesområde med fokus på klimahistorie, jakt og fangst, geologi og biologi. På turen gjennom klimaparken tar en guide gruppen med inn i et spennende landskap av opplevelser og læring. Turen er en god kilde til kunnskap om historie, natur og klima.
Hva skjer med naturen i fjellene når klimaet endrer seg? Hva er forskjellen på klima og vær? Hvordan har temperaturen i Norge endret seg de siste 10 000 årene? I Klimarommet skal både liten og stor kunne leke seg til bedre forståelse for vær, natur og klimaendringer. I værrommet kan du få tåke, lyn og torden rett i fletta. Du kan forme ditt eget landskap i sand og vann, bygge fjell og oversvømme de i sandmodellene. Fra sommeren 2021 kan du lære om albedoeffekten med en landskapsmodell og et varmekamera, eller studere bæsjen fra en elg eller rype og ta en nærmere titt på den mystiske gjendeflua.
NRK har laget illustrasjoner hvor de tar for seg hver enkelt kommune 80 år frem i tid med tanke på klimaendringer. Dette er basert på forskning. Hvordan vil det egentlig se ut så langt frem i tid, og hvordan vil disse endringene påvirke dyra, oss og vår hverdag slik vi kjenner den i dag?
Under finner du hver enkelt kommune vi i Nasjonalparkriket representerer, og hvordan det kan se ut i fremtiden. Ta en kikk:
"Ein liten dråpe - ein stor flo"
Du har vore ettertrakta all din dag, ikkje tvil om det. I dei tørre dalstrøka sto folk spredt ute på jorda med kvar si skjeltreko og skvetta deg møysomleg i kring for å få det grøne til å vekse. Dei få dråpene dei hadde tilgjengeleg var verd si vekt i gull. Elvane rann hissige på den tida og, men det var langt mellom kvar nye forsyning.
"Tilbake til istiden"
Valgene vi gjør når vi går på ski avhenger av terrenget. Snøen legger seg fint i vage bekkefar. Milde stigninger gir bakker med rolig nedkjøring. Men hvordan har dette terrenget blitt formet?
Fjellene våre er millioner av år gamle. De høyeste fjellene våre har stått støtt gjennom en tidslinje det kan være vanskelig å forstå. Høye tinder og dype daler. Vi lar oss lett begeistre av slike landskap, og flere og flere vil balansere på de høyeste toppene. De myke fjellsidene og mer anonyme dalene blir lettere oversett. Men her ligger terrenget ofte perfekt til rette for lange skiturer langs bekkefar og slake fjellsider. Og selv om snøen skjuler mange detaljer, kan den gjøre det lettere å se noen av de store linjene.
