Lesja Kommune

I fjellbygda Lesja går natur og kultur hånd i hånd. Med to nasjonalparker i kommunen, museum og rester etter gammel industri, byr området på rikelig med kulturminner og opplevelser for enhver smak.

Lesjaskogsvatnet-Lesja

Aktiviteter og opplevelser i Lesja

Bjorli ligger i Lesja Kommune, og området er rikt på kultur og gamle minner det er verdt å se og som kan være fine turmål. Lesja Bygdetun, rester etter jernverket på Lesjaverk og sagbruket ved Sagelva på Bjorli er noen av de mange attraksjonene du må se når du er på Bjorli.

Lesja Bygdemuseum

Lesja Bygdemuseum finner du i Lesja sentrum, like ved Lesja Kirke. Tunet består av 12 hus fra 1700- og 1800-tallet, som gir et godt innblikk i gammel byggeskikk, boform og livsvilkår i eldre tid.

Bygdatunet har flere faste utstillinger. De viser blant annet frem husflid og håndverk, klær, leker og folkekunst. Du vil også kunne få se flere gravfunn fra bygda, deponert av Oldssakssamlingen. Baking av tradisjonelle brødsorter fra bygda, aktiviteter for barn og demonstrasjon av gamle og nyere husflidsteknikker står også på programmet. Til glede for både store og små pleier det å være dyr på tunet.

Finn turer og aktiviteter i turbrosjyren: "På tur i Lesja".

Kornmagasinet på Lesjaskog 

I 1818 ble det bygd kornmagasin ved Mølme, på Magasinhaugen vest for husene på gården. Det ble kjøpt korn og lagret her for at folk kunne holde den største nøden borte under lignende tilfeller senere. Kornmagasinet ble brukt frem til 1874. Her har det siden blitt lagret gamle gravminner, og en samling gamle ting finnes her. Kornmagasinet ligger ved Lesjaskog kirke.

Klatrepark på Bjorli

Høyt & Lavt Bjorli

Vinteren 2018 åpnet ny Høyt & Lavt klatrepark på Bjorli, med 7 løyper, 10 zip liner og 95 elementer. En opplevelse som garantert slår an og passer ypperlig til vennegjenger, utdrikningslag, grupper eller familier som ønsker litt action. Les mer og bestill her: hoytlavt.no/bjorli.

Fiske i Lesja

Med 230 ørretvann og mange fjellelver og fiskebekker har Lesja fiskelykke nok til alle. I tillegg finner du det som er av landets beste ørrettelver, nemlig Gudbrandsdalslågen.

Les mer om fiske på Lesja her

Skolemuseet på Lesjaskog 

Tandseterstugu er en gammel tømmerbygning som trolig ble bygd en gang på 1700-talet. Da stuen ble revet, ble den overtatt av Lesjaskog Bygdesamling, og har stått på Lisser (ved kirken på Lesjaskog) sidan 1982.

Rundt 1934 laget Ragnvald Einbu malarstykket på dørene på Lesjaskog skole. Da skolen ble ombygd, kom en av disse dørene til skolemuseet i Lisser. Her er flotte motiv fra norrøn mytologi: Midtgardsormen og Odin på Sleipner med Hugin og Munin ved siden av.

I skolemuseet kan du finne ting fra omgangsskoletiden (1739 – 1860) og ting som var vanlige i fastskoletida fra 1860 og framover til ca. 1960.

Lesja Jernverk/Gruvlia 

Hovedsetet under jernverkstiden på Lesja i årene 1660 – 1812 finner du på Lesjaverk og Lesja Verk Gård. Her finner du blant annet rester etter masovnen fra 1757, den eneste i landet fra denne tiden, som smeltet jernet fra malmen. Du vil også se den gamle hovedbygningen, som i dag er fredet, med den eldste delen fra 1734.

Fem kilometer vestover fra Lesjaverk Sentrum, langs E 136, finner du Gruvlia, merket med severdighetsskilt og Gruvlia. Gruvlia er en vandringssti, som viser produksjonsgrunnlaget for Lesja Jernverk. Du vil på turen få se rester etter gruvene, der de største gruvene ligger på 1060 m. o.h.

Sagelva 

Plassen har historie tilbake til 1700-tallet. Da var det kvern og vadmelstamp ved fossen. I 1870 kom den første saga, og i 1960 datt hele saghuset ned. Nå er den gamle saga restaurert og blitt et kulturminnesenter. Idealistene i Brøste-Stueflotten Kulturlag har gjenskapt og rekonstruert gamle Brøstsaga. I 2006 mottok de Lesjas kulturpris for dette omfattende og viktige arbeidet.

Slådalsveien 

Slådalsveien er en fjellvei mellom Lesja og Vågå. Den følger det gamle tråkket fra Lesja til Vågå, forbi setre som enda er i bruk. «Hulderbu» serverer seterkost. Man tar av fra E 136 på Lesjasiden, og følger skiltingen til Vågå. Ca. 500 meter fra Lesja sentrum passeres Lesja kirke og Lesja Bygdetun. På Vågåsiden følger du skiltingen til Lesja.

Natur- og kulturstigen på Dalsida 

Stien går gjennom fjellfuruskog med flere hundre år gamle furuer, gjennom tett bjørkeskog, langs gamle seterveier, over myrer, langs vann og elver og mellom gamle seterhus. Stien er ti kilometer lang, med 24 poster, som forteller oss noe om fjellfolket sin historie – der det eldste sporet etter mennesker er over 5 500 år gammel.

Langs E 136 kjører du av i 60-sonen ved Aurstad, mellom Dombås og Lesja, ved skilting til Dalsida og Aursjøen. 13 km fra hovedveien, ved campingplassen ved Nysetra, er start og innkomst på kulturstien.

Minnesteiner

Ved Lesjaskog Kirke står det tre minnesteiner, til minne om utvandringen til Amerika og krigsminner. Ved gårdene Einbu på Lesjaskog står det minnesteiner langs E 136, over ferden til Olav den Hellige gjennom Lesja. Ved gården Knipa, mellom E 136 og jernbanen, står det en minnestein over togulykken på den strekningen under 2. verdenskrig.

Lordalen 

Om du tar av E 136 på Lora, ved skilt til Lordalen og skytebane, kommer du opp til seterdalen Lordalen. Her er det fortsatt setre i drift, som det er mulig å besøke. Om du kjører innerst i dalen, til Nysetra og går opp på venstre side av åen som kommer ned fra Lesjasiden, vil du kunne finne rester av gamle dyrefangstgraver fra middelalderen. Ta kontakt med turistkontoret for mer informasjon.

Gamle bruer 

Jora bru, som ligger på grensen mellom Lesja og Dovre Kommune, er den lengste av de fire steinkvelv bruene på Raumabanen, og landets nest lengste steinbru på jernbanen. Arbeidet med Jora bru tok til i januar 1912 og var ferdig syv år senere.

Den mer kjente brua Kylling bru ligger i Rauma Kommune. Nord-vestlandet fikk jernbaneforbindelse med åpning av Raumabanen 29. november 1924. Det tok ti år å bygge brua og den er i dag en ingeniørmessig perle.

Du finner også en bru ved Stuguflotten på Bjorli. Andre bruer er Nystuen bru på Bjorli og Hammeren bru på Lesjaskog.

Lorkvenne 

​Ved elva Lora har det langt tilbake i tiden vært kvernbruk. Vi vet at Lorkverna var i bruk før 1326 og at den var i bruk frem til 1942 – 43. Etter ca. 50 års forfall er kvernbruket restaurert. Byggkorn blir nå til mel til brød og grøt mellom de gamle kvernsteinene som i «gamle dåggå».

Kjør E 136 til Lora. Følg deretter avkjøringen til «Lordalsvegen» og videre skilting til «Lorkvenne». Fra parkeringsplassen er det ca 1,2 kilometer med turveg langs elven før du kommer til kvernplassen.

Geografi

Størsteparten (82 %) av kommunen ligg over 900 m.o.h. Busetnaden ligg i hovudsak på 500 til 650 meters høgde langs Raumabana og E136. Mykje av fjellterrenget ligg over 1500 m o. h., med dei høgste toppane i sørvest (t. d. Gråhø (lokalt namn Løyfthøe) 2014 m.o.h. og Digerkampen 1956 m.o.h.) og i nordaust (Storstyggesvånåtinden 2209 m.o.h.). Platåbreen Storbrean på grensa mot Skjåk er den største isbreen i kommunen, det er mange andre mindre brear og fonner som gjer at vassføringa i dei fleste vassdraga er jamn gjennom heile sommaren.

Lesjaskogsvatnet ligg i kommunen, dette vatnet har to utløp som utgjer byrjinga på elvene Gudbrandsdalslågen og Rauma.

Nasjonalparkriket

Store opplevelser

Bli inspirert! Utforsk flere små og store opplevelser i Nord-Gudbrandsdalen