Reinheimen Nasjonalpark

Reinheimen nasjonalpark ligger i det nest største inngrepsfrie området i Sør-Norge, og villmark preger dette tildels svært varierte fjellområdet.

Reinheimen nasjonalpark ligger i det nest største inngrepsfrie området i Sør-Norge, og villmark preger dette tildels svært varierte fjellområdet. De høyeste fjellene i nasjonalparken reiser seg over 2000 m.o.h, mens det laveste punktet ligger under Trollveggen ca. 130 moh. Her finn vi mye av det opprinnelige fjelløkosystemet med villrein, jerv, kongeørn, jaktfalk og ryper. Reinheimen er rik på kulturminner etter den gamle villreinfangsten. Her finner du fangstgroper, massefangstanlegg, bogestelle og rester etter fangstfolkenes gamle boplasser.

Reinheimen kan by på allsidige og rike turopplevelser. Det meste av området er et villmarksområde som i liten grad er tilrettelagt for friluftsliv, men i Tafjordfjella og vestlige deler av Skjåk finner du merkedet stier i og inntil nasjonalparken.

 

Reinheimen

Jakt, fiske og seterdrift

Tradisjonelt har bygdefolket brukt området til beite- og seterdrift, fiske, reins- og småviltjakt. Det blir satt ut ørret i mange av fjellvannene. Som besøkende i området kan du få kjøpt fiskekort. Garnfiske er som regel reservert de fastboende. Spør om tips!

Du trenger kort for å jakte både småvilt og rein. Reinsjakta er svært populært med mange ganger flere søkere enn det finnes kort. Villreinen i Reinheimen har opphav i tidligere tamreindrift. Han er derfor mindre sky enn de opprinnelige villreinstammene.

Det finnes også en del hytter til utleie. Av hensyn til den sårbare villreinstammen har det ikke vært ønske om å markedsføre eller kanalisere større ferdsel inn i området. Skal du ferdes i disse områdene, må du basere deg på å ha med deg telt og annet utstyr i ryggsekken.

Breer, skarpe tinder og strie elver i vest

Landskapet i Reinheimen varierer veldig. I vest finner du et dramatisk landskap med skarpe tinder og egger, og strie elver. Østover blir terrenget slakere med vidder og rolige flyer. Dalene er bredere, og elvene flyter roligere. Det høyeste fjellet i Reinheimen er Gråhø, og er en av de mest bortgjemte toppene over 2000 meter. Les mer om turen til Gråhøe her.

Viddelandskap i øst

Terrengforskjellene skyldes ulik berggrunn, klima og landheving i de ulike delene av Reinheimen. Det meste av området er dominert av lyse og næringsfattige gneiser.

I øst kommer man inn i yngre, mer næringsrike bergarter som fyllitt og glimmerskifer. Mot Tafjorden og i en sone mellom Grotli og Asbjørnsdalen finner man lokale forekomster av olivin. I vest har landet hevet seg mer etter istiden. Dette, sammen med mer nedbør, gjort at elvene har fått større fall og mer kraft til å grave seg ned i terrenget. Elver som før rant østover, munner nå ut i vest på grunn av denne erosjonen.

De høyeste fjellområdene er dekket av blokkhav dannet av forvitring. Ellers er det meste av de østlige delene av Reinheimen dekt av morenemasser. I de brattere områdene i vest finner du mer rasjord. Ved fjellet Børa vest for Marstein har vann avløp til et omfattende sprekkesystem i fjellsiden.

Verdifulle vassdrag

Reinheimen har tydelige spor etter isen og breelvene, og mange slike former kan studeres her. Reinheimen er kilde for flere verdfulle vassdrag. Istra, Rauma, Lora, Finna/Skjerva, Valldøla og Tora/Føysa kommer fra dette fjellområdet. De utgjør et unikt tilfang til norsk vassdragsnatur. Vassdragsnaturen er storslagen, vill og vakker med en rekke kvartærgeologiske former.

Stor variasjon

Reinheimen har stor variasjon i vegetasjonen. Dette skyldes varierende geologi, høyde over havet og klima. Området har en artsrik fauna.

I de høyestliggende fjellområdene er det lite vegetasjon. Ur og blokkhav er tilgrodde med steinlav. I østlige områder finner du tørre og næringsfattige hei- og rabbesamfunn.

Her er de viktigste vinterbeitene til reinen. Lenger vest er det frodigere med snøleier og mer gress og urter. Dette er viktige sommerbeite både for rein og sau. Ved Slådalsvegen lengst øst i området finner du en artsrik og svært interessant kalkkrevende fjellflora. Bare de aller beste klassiske «plantefjellene» i Sør-Norge kan oppvise et større mangfold med flere sjeldne arter.

Dyreliv

Reinheimen har en artsrik fauna. Området er ett av de beste og mest produktive villreinområdene i landet, med høye vekter og stor kalvetilvekst. Villreinen finner gode beiteområder i Reinheimen gjennom hele året. Det er få større inngrep i området, og liten ferdsel som forstyrrer reinen.

Ta hensyn til reinen om du skulle gå deg på ein flokk. Sett deg ned og la dyrene passere forbi deg, eller trekk unna og gå rundt på minst 400-500 meters avstand. Unngå at dyrene får lukten av deg, gå på den siden av dyrene som vinden blåser mot! Jerven har kommet tilbake til dette høyfjellsområdet, og yngler årvisst her. Reinheimen har også stor verdi for truede fugleartene i Norge. Du kan se kongeørn og jaktfalk spredd i området. Hekkeplassene til disse er sårbare for forstyrring.

Andre typiske høyfjellsartar er fjellerke, bergand, havelle, svartand, fjøreplytt, boltit og myrsnipe. Ved Råkåvatnet og Leirungsvatnet er det funnet opp mot 20 arter av hekkende våtmarksfugl. Store deler av verneområdet er viktige områder for rype. Fjellrypa er knyttet til de høyestliggende områdene, mens lirypa har leveområdene sine i bjørkeskogbeltet i lavfjellet.

Historie

Folket i bygdene rundt Reinheimen har vært tett knyttet til fjellet, og i dalene inn mot nasjonalparken finnes det flere setermiljøer. Utnytting av beiteressursene til sau og storfe er fortsatt viktig.

I skandinavisk sammenheng er Reinheimen ett av de viktigste områdene for kulturminner etter jakt og fangst fra jernalder og middelalder. Spor etter veidemannskulturen er synlig en rekke steder i fjellet, og her kan du for eksempel studere fangstgroper, bogesteller og kilometerlange fangstsystemer for rein. Villreinen ble også drevet ut i vannet for å bli fanget der. I 2014 ble det funet ett par 1500 år gamle ski i Reinheimen. Disse er nå utstilt på Norsk Fjellsenter i Lom.

I området finnes det over tusen kulturminner knyttet til fangst på rein. I tillegg kommer flere falkefangeranlegg og andre fangstminner. Side om side med de forhistoriske kulturminnene finner man jakt- og fiskebuer fra de siste hundreårene.

Trekkrutene til villreinen er lite endret, og dyrene passerer fortsatt de gamle fangstsystemene. Dette gjør at vi enklere kan forstå kulturminnene som er knyttet til jakt og fangst.

Jakten på villrein foregår også i dag og er en ti-tusenårig uavbrutt tradisjon. Jakt og fangst er viktige temer i den lokale fortellertradisjonen i bygdene rundt Reinheimen.