Villmarken kaller

Et koppel spinnville trekkhunder. Alle sanser i helspenn. Jotunheimen for våre poter. Hundekjøring er fjelleventyret på sitt villeste – og snilleste.

Hundekjøring i Jotunheimen, med Sjodalen Hyttetun

Tekst: Sigurd Rønningen // Foto: Yngve Ask / Mountains of Norway // Sted: Sjodalen/Vågå

Hundekjøring i Jotunheimen

Tause menn. Bitende minusgrader. Snødekt furuskog og eventyrlig høyfjell. Toppet av ulet fra et trettitalls bikkjer. I det Ingrid Marie (7 år) og Hallgrim (6 år) klyver opp i det ukjente, kjæler suset fra villmarka med samtlige sanser. Så spenner seks klin gærne bikkjer fra.

Når villdyret våkner

Vil du oppleve galskap på nært hold? Møt blikket til en trekkhund før avmarsj. Multipliserer du antall firbeinte med seks, må det massiv motvekt til for å holde urkreftene i sjakk.

– Stå alltid på snøbremsen og hold alltid minst ei hånd på sleden, instruerer hundekjører helge ivar holshagen. Foran ham setter overtente trekkhunder personlig rekord i høyde uten tilløp: – Må du stoppe, er snøankeret parkeringsbrems. Så sant tauet holder.

Stille etter stormen

Hundekjøring må oppleves. I det fem fulltallige hundespann gis frie tøyler og rykker sledene i bevegelse, kuttes lyden med et trylleslag. Stillhet. Den eneste lyden vi hører i det vi suser innover i fjellskogen er trippingen fra hundretalls poter mot florlett snø. Urkreftene som kobbelet av bikkjer den siste halvtimen har brukt til å hoppe, rykke og ule er brått samlet om en eneste oppgave: akselerasjon.

– Gjestene er ofte overrasket over farten, forteller Holshagen.

Selv har jeg tidvis nok med å holde meg fast i sleden i det overivrige trekkhunder løper nær sideveis gjennom svingene. I det lukta slår i mot meg innser jeg at bikkjene anstrenger seg enda mer.

Smil!

Idylliske setre, nedsnødde fiskenaust og storslått jotunheim flimrer forbi. Furuskogen åpner seg opp, og brått står fotografen i løssnøen, hoier at vi må bremse for å holde avstand til motivene i sleden foran. Bak meg tramper hundekjører Annette bremsen i snøen med begge føtter, men har ikke sjans til å stå i mot de 24 spinnende potene foran oss. Snøankeret kastes ut – og ryker tvert av. Inn i Jotunheimen fyker to rådville fjolls til fjells.

Hundekjøring i Jotunheimen

Sjodalen kaller 

Ut på elveisen, over setervoller og mellom trolske furulegger bærer fartsfesten. Mitt liv som hundekjører kan definitivt måle seg med resten av høydepunktene i Sjodalen. – Fjelldalen som de siste årene har utviklet seg til et eldorado for vintermoro i Jotunheimen. Fra guida toppturer på randonnéeski til sledekjøring med reinsdyr og skispor i verdensklasse.

– Vi er fortsatt i ferd med å oppdage hvor fantastisk mye Sjodalen har å by på året rundt, forteller Torill Tvedt. Etter 25 års karriere i finanssektoren kjøpte bergenseren for tre år siden Sjodalen Hyttetun sammen med mannen. Med hundekjøring som fast aktivitet peker alle piler oppover.

– Vi doblet antall gjester på hundekjøring i fjor, og ligger an til ny dobling i år, forteller Tvedt. Også hundekjøring på sommerføre med hjulvogner og skivebremser har blitt godt mottatt. En perfekt aktivitet i kombinasjon med topptur i Jotunheimen, rafting i Sjoa, elsykkeltur i fjellheimen eller vidgjeten cappuccino på Kalven Seter.

Heite hunder

Har vi blitt fartsblinde, eller har hundene våre omsider svidd av kruttet etter fem kilometer med klampen i bånn? Samme kan det være, vi skjønner uansett at Lars Monsen har blitt frelst på firbeinte eventyr: hundekjøring er villmarka samlet i ett spann.

Vel framme i innhegningen på Sjodalen Hyttetun kikker to par store øyne fram bak alpinbrillene i sleden foran vår. Med smil så brede at de ikke får fram et ord kravler Inger Marie og Hallgrim ut av hundesleden. Takker for turen med å overøse nærmeste hund med kjælen klapp og kos.

– Huhei, gikk sleden fortere enn dere hadde forventet, halvveis svarer jeg på min egen dårlige samvittighet. To par fartsgale øyne ser forventningsfullt på meg:

- Nei, saktere.

Nasjonalparkriket - Rik på opplevelser

Les mer og bli inspirert til ditt eventyr!